Høringsuttalelse fra Engerdal Arbeiderparti vedrørende Håmmålsfjellet-Sålekinna som vinterbeite for Fosen reinbeitedistrikt

Norconsults hovedkonklusjon i sin konsekvensutredning er at årlig vinterbeite for inntil 2100 rein fra 15. oktober til 30. april vil medføre stor negativ samlet konsekvens uten skadereduserende tiltak.

LMD har tidligere uttalt at regjeringen vil ta stilling til om fordelene ved tiltaket er større enn ulempene når nødvendig kunnskapsgrunnlag foreligger. Vi forventer at denne avveiningen gjennomføres reelt, og at utredningen og høringsinnspillene – som entydig peker på store negative konsekvenser for våre lokalsamfunn – tillegges den nødvendige vekt i denne interesseavveiningen.

Engerdal Arbeiderparti forventer at staten foretar en selvstendig og samlet vurdering av både utredningen og høringsuttalelsene. Det er ikke tilstrekkelig å vise til at det er gjennomført en konsekvensutredning, og at området tidligere er anbefalt som egnet vinterbeite. Det avgjørende er hva utredningen faktisk viser, hvilke begrensninger beslutningsgrunnlaget har, og om det gir grunnlag for å gå videre.

Prosessen har, slik vi ser det, så langt ikke vært tillitvekkende. Manglende involvering av kommunene før området ble utpekt, sammen med uklarhet rundt beslutningen som nå skal treffes, har skapt en opplevelse av at utfallet er forhåndsbestemt. Prosessen så langt står etter vårt syn fjernt fra det som må betegnes som grunnleggende forvaltningsskikk når det gjelder involvering, forankring og kontradiksjon.

De berørte kommunene har gjennom hele prosessen fremhevet at det er et minstekrav at den eksisterende konflikten mellom jordbruk og reindrift i Os, nær den sørøstlige grensen for det samiske reinbeiteområdet, må løses før ny og omfattende reindrift i det hele tatt kan vurderes etablert. Dette har så langt ikke skjedd.

Selv med skadereduserende tiltak vil konsekvensene være negative, og de viktigste skadereduserende tiltakene har i seg selv svært negative konsekvenser. Konsekvensutredningen identifiserer ingen positive konsekvenser for våre lokalsamfunn.

Sperregjerder fremstår som en nødvendig forutsetning dersom risikoen for sammenblanding med villrein skal håndteres. Samtidig er dette et avbøtende tiltak som i praksis gjør etableringen uholdbar. For at villreinen reelt skal beskyttes i sine leveområder, må tilleggsområdet rammes inn med sperregjerder på alle kanter. Det ville innebære kilometerlange gjerdeanlegg, med betydelige inngrep for naturmangfold, friluftsliv, landskap, annen utmarksbruk, ferdsel og dyrevelferd. Det kan ikke aksepteres en løsning der tamrein fra Fosen stenges inne bak sperregjerder, mens andre dyr og mennesker som bruker området, i praksis stenges ute eller påføres vesentlige begrensninger. 

Det bør også i særlig grad bekymre de statlige myndigheter at et så stort antall reinsdyr må lastes inn i trange lastebiler og utsettes for en transport som varer 3 ½ - 4 timer, 2 ganger årlig. I tillegg skjer vårtransporten med simler som langt på vei er klare for kalving. Totalt er dette en menneskeskapt situasjon som vanskelig lar seg forene med Lov om dyrevelferd: «Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger» (Dyrevelferdslovens § 3).

Når et tiltak er nødvendig for å redusere én alvorlig konflikt, men samtidig skaper nye og uakseptable virkninger for en rekke andre interesser, viser det at tiltaket i realiteten ikke lar seg gjennomføre. Dette tilsier at Håmmålsfjellet-Sålekinna ikke kan videreføres som erstatningsbeite.   

 De foreslåtte sperregjerdene utgjør en særlig utfordring, og kan vanskeliggjøre ferdsel i området, preparering av skiløyper og gjennomføring av arrangementer, samt redusere muligheten til å bruke etablerte ruter. Norconsult skriver selv at sperregjerder vil gi «vesentlige negative konsekvenser for ferdsel i utmarka, løypekjøring, hønsefugl, trekkveier for jaktbart vilt med mer».

 I fagrapporten for naturmangfold vurderes sperregjerder som det tiltaket som vil ha størst negativ påvirkning på naturmangfold, og beskriver betydelige negative virkninger for trekkende hjortevilt. Det er også en kjensgjerning at sperregjerder har en betydelig negativ innvirkning for rypebestanden. Det er blant annet i Finnmark dokumentert stor dødelighet av lirype knyttet til sperregjerder.

 Norge har et særlige ansvar for villrein. I Meld. St. 18 (2023–2024) Ein forbetra tilstand for villrein fremhever regjeringen at nesten 90 prosent av vill fjellrein i Europa lever i Norge, og at Norge derfor har et særlig internasjonalt ansvar for å ta vare på arten. Meldingen understreker også villreinens verdi som naturarv og kulturarv og som en viktig art i fjelløkosystemene. Vi mener at de negative konsekvensene for villrein ikke er tilstrekkelig vektlagt.

Middels negativ konsekvens gjenspeiler heller ikke betydningen for den eksisterende bruken av området til friluftsliv. Konsekvensgraden er for lav tatt i betraktning tap av områdets urørte preg, ferdselshindringer, merarbeid for frivilligheten og virkningen for jakt, hyttebruk og arrangementer. Konsekvensgraden bør oppjusteres til store negative konsekvenser.

Engerdal Arbeiderparti ber om at prosessen med å etablere Håmmålsfjellet-Sålekinna som vinterbeite for Fosen reinbeitedistrikt avsluttes så snart som mulig. Saken har allerede utgjort en betydelig belastning for lokalsamfunnet i lang tid. Konsekvensutredningen, som konkluderer med at tiltaket vil få store negative samlede konsekvenser, understøtter med styrke at det ikke er grunnlag for å gå videre med etableringen av erstatningsbeite i området. 

Uretten som er begått mot de samiske reindriftsutøverne på Fosen kan ikke avhjelpes ved at det begås en ny urett mot lokalsamfunnet rundt Håmmålsfjellet-Sålekinna.

Mvh

Engerdal Arbeiderparti

Ved styret